Hvordan trene hunden til å gå blodspor:

 

Blodsportrening er en veldig fin trening for dachsen, enten man trener for å ha det gøy sammen med sin hund eller man ønsker å få godkjent en ettersøkshund.  Det er ikke vanskelig, og man trenger ikke å gjøre det mer avansert enn det er. Har du et passende sted å legge spor, litt tid og en noe å legge spor med, så er du godt i gang.  Begynn med det enkle, så kan du øke vanskelighetsgraden etter hvert.

 

Om du trener til å gå på sporprøve, så er det selvsagt lurt i introdusere hunden for litt blod i sporet allerede i ung alder, men...

 

Det er absolutt ikke nødvendig å starte og trene direkte på blod. Når du beveger deg ute i naturen legger du alltid igjen "duftspor" som hunden kan sanse. Du svetter, mister noen hudceller, skraper borti vegetasjon, puster, avsetter fotavtrykk, velter noen steiner osv. Alt dette er med på å lage et duftspor som hunden vil følge. 

Mange ønsker likevel å introdusere hunden for blod tidlig. Blod får du tak i hos en slakter, eller du kan kjøpe frossent matblod i butikken. Er du heldig har du kanskje en jeger i familien som kan ta vare på litt blod fra jakta til deg.

Etter hvert som du trener vil hunden instinktiv vite at den skal følge blodsporet, og vil kanskje etter hvert begynne å markere blodflekker i sporet.

 

En metode for å legge blodspor er å bruke en ketchupflaske eller lignende. Da kan du bare snu på flaska med jevne mellomrom for å dryppe noen dråper blod. Andre velger å sette fast en bit av en svamp på en kjepp, og ha med blod i en bøtte. Da kan de "stemple" blodflekker i sporet.

 

Her må man bare velge det man synes er best selv.

I slutten av sporet SKAL det alltid det finnes en form for belønning til hunden, noe den virkelig setter pris på.

På sporprøver skal det ligge en del av et hjortevilt ved sporslutt. Denne skal merkes med samme blod som er brukt i sporet.

 

Hunden skal på prøver markere sporslutt, så det er greit å trene inn en eller annen rutine når hunden kommer til sporslutt. Noen hunder hiver seg over skanken og vil vokte denne med sitt liv, andre forsøker å grave den ned, atter andre setter seg ned og titter på føreren mens den venter på en belønning for utført arbeid. Andre igjen bryr seg knapt om at de har funnet frem, og vil bare ut av skauen igjen.

Mange velger å legge godbiter i sporslutten på treningsspor, slik at hunden forbinder slutten med noe positivt.

 

På en sporprøve legges sporet i et område med "normal" vilttetthet.  Du kan begynne å trene spor i din egen hage, valpen vil gladelig følge et slepespor frem til sin egen ”middag”.

 

Etter hvert er det greit å trene i skogsterreng slik at hunden blir skogsvant, og møter ulike utfordringer på sin vei. Det at hunden allerede i tidlig alder gjøres skogsvant, vil man få igjen for senere i en jakt- og ettersøksituasjon. Den vil virke mer selvsikker.

Det kan dukke opp andre mennesker, løse hunder, fly opp fugler, krysse vilt osv. Selv om dette skjer skal hunden følge sporet videre.

 

Hunden må også lære seg å takle ulike underlag, værtyper og terreng. Varier derfor områdene hvor du trener, slik at hunden kan gå spor på tørr mosebunn, i fuktige myrdrag, over steinete partier og i tett "jungel". Du vet aldri hva du møter på en prøve.

Øk vanskelighetsgraden på treningene gradvis. Begynn med korte spor (30-50 meter er nok), med relativt mye blod og kort liggetid. Etter hvert som hunden takler den utfordringen kan du øke vanskelighetsgraden eller legge til nye momenter i treningen, samtidig som sporet kan ligge lenger.

 

Et prøvespor skal være minst 600 meter langt, og det skal være er lagt med 3 dl blod jevnt fordelt over hele sporet. 

 

Ved sporstarten, midt i sporet og ved sporslutt skal det være et fiksert sårleie/oppspark i marka. Dette skal markeres med litt ekstra blod.

Sporet legges i et naturlig forløp i terrenget, slik at det danner fire vinkler (brudd i fluktretning). To steder i sporet skal det være opphold i blodingen over ca 10 meter. Minst et av disse skal være i forbindelse med en vinkel, der blodoppholdet skjer i brutt fluktretning.

Utlagte spor til prøve skal være ”nattgammelt”, dvs. at sporet minst skal være lagt ut dagen/kvelden før det skal gås. Ingen merking av sporet til støtte for fører må forekomme. Fra sporstart er det merket "fluktretning" men ikke lenger enn 25 meter. Sporet skal ikke legges på allerede snødekket mark.

Et prøvespor skal altså være umerket.

Likevel, det er greit å merke sporene godt i starten når man trener med sin hund. Dette slik at du er sikker på at hunden faktisk følger sporet du har lagt ut.  Det er mange måter man kan merke sporet på, og et tips er å bruke klesklyper med fargerike bånd. Merkebånd fås kjøpt i landbruksbutikker, eller ved å henvende seg til en dyrebutikk el. leverandør av hundefor. Eventuellt. Kan du klippe opp remser av plastposer. Husk uansett å fjerne merkingen etter at sporet er gått, slik at du ikke sjenerer andre brukere av naturen.

Lær hunden din en kommando for å søke spor, og hjelp hunden i gang med sporingen på en mild måte. Du kan gi hunden forsiktig ros underveis når den jobber på sporet, men ikke overdriv dette. I all hovedsak skal hunden vise at den kan jobbe selvstendig på sporet, og vil helst ikke forstyrres i sitt arbeid. Når hunden har problemer, så rettled den forsiktig. Her er det viktig at man bare støtter hunden, slik at det er hunden som selv finner sporet igjen, og ikke en overivrig fører som peker på hver eneste blodflekk.

Etter hvert som du trener med din hund lærer du deg å lese dens signaler. Dette er viktig trening for deg, slik at du kan se på hunden kroppsspråk når den har tap av spor, kommer inn på eventuelt. Ferske spor osv.

 

Det er derfor det helt klart anbefales at man merker sporet godt når du trener i begynnelsen. Da vet du helt sikkert hvor sporet går, og du kan rettlede din hun. Er du sikker på hvor sporet går, så kan du lettere konsentrere deg om å lære å lese hunden. 

Etter hvert som du og hunden din blir mer samstemt, og du føler at du leser hunden godt, kan du fjerne mer og mer av merkingen, slik at du lærer deg å stole på hunden. Det er ikke alltid like lett når du selv blir usikker på, eller ikke vet, hvor sporet går.

 

Det er alltid morsomt å være flere som trener sammen. Da kan man legge spor for hverandre, og komme med råd og veiledning til hverandre.

Ikke forhast deg, tren momentvis. Ta en vanskelighetsgrad av gangen. Det er viktig å lykkes hver gang. Blir det for vanskelig, så ta ett skritt tilbake i treningen. Husk at vær, vind og liggetid er momenter som også påvirker vanskelighetsgraden på sporet.

 

Etter hvert som du kommer i gang med treningen, og takler ulike utfordringer i sporet, så er det kanskje på tide å melde seg på til en blodsporprøve.

Det arrangeres både bevegelige og ordinære blodsporprøver.

En bevegelig prøve arrangeres ved at lokalklubben du melder på til gjør en avtale mellom deg og en autorisert dommer om tid og sted.

 

På en ordinær prøve er dato og sted fastsatt i terminliste, og det kan til tider være påmeldt mange ekvipasjer som bedømmes i løpet av dagen.

 

På en prøve vurderer dommeren følgende:

Hundens:

- vilje og evne til å ta sporet og følge dette.

- tempo og arbeidsmåte på sporet.

- vilje til å arbeide ved tap på sporet.

- arbeidsmåte ved tap på sporet.

- interesse for annet vilt og tamdyr.

- helhetsinntrykk

 

1. Premie gis når hunden har utført et meget godt sporarbeid med bare små feil.

2. Premie gis når hunden har utført et godt sporarbeid uten betydelige feil.

3. Premie gis når hunden har utført et brukbart sporarbeide uten betydelige feil

0. Premie når hunden ikke har fylt kriteriene for 1, 2 el. 3premie.

 

Det kan også gis en HP på sporprøve. Dette gis ofte dersom hunden innfrir kravene til en 1. Premie, og det i tillegg er momenter som dommer mener er eksepsjonelt bra. Det måtte være seg at det krysser et hjortevilt i sporet mens prøven pågår etc. Det er selvfølgelig også viktig for en dommer å bedømme samarbeidet mellom hund og fører ved en sporprøve. Et meget godt samarbeid vil kunne bidra til en HP.

 

For å oppnå kravet til å bli godkjent som ettersøkshund, må hunden din ha oppnådd minimum 2. premie på en blodsporprøve og minimum 7 poeng på en fersksporprøve.

 

På en fersksporprøve skal hunden din vise evne og vilje til å følge ferske spor etter et hjortevilt (rådyr, hjort, elg..) sammenhengende i minst en halv time. Prøven skal gjennomføres på bar mark, og sporet skal være minst en time gammelt.

 

Arbeidet på en fersksporprøve bedømmes ut fra følgende skala:

10 - 9 poeng: Særdeles godt arbeid

8 poeng: Meget godt arbeid

7 poeng: Godkjent arbeid

6-5 poeng: Brukbart arbeid

4-3 poeng: Måtelig arbeid, ikke helt uten verdi

2-0 poeng: Dårlig arbeid, helt verdiløst

 

Felles for begge prøveformene er at hunden skal føres i en minst 5 meter lang line. Den skal spore i et tempo som er akseptabelt for en tenkt medfølgende skytter, slik at denne på en human og sikker måte skal kunne avlive et tenkt skadet hjortevilt.

 

Diskvalifiserende feil på prøvene er:

- manglende evne og vilje til å ta sporet.

- hissig/og eller vimsete arbeid.

- halsing, høylytt piping, eller støyende framferd av hund og/eller fører.

- manglende evne til å utrede tap.

- uakseptabelt høyt tempo.

- hund som fører ikke har kontroll over.

- førers manglende forståelse for hundens arbeid.

- dommer konstaterer at hund/fører ikke vet hvor sporet går.

 

Det finnes mye litteratur om sportrening og ettersøk.

Det finnes også flerfoldige artikler om dette emnet på internett.

 

Oslo og Omegn DHK arrangerer også sporkurs ta kontakt dersom du er interessert

 

Uansett hvordan du trener, så er det samværet og treningen med din hund som er viktig. Det skal være lystbetont for hund og fører, så ikke overdriv treningen. 1 - 2 ganger hver 14. dag er nok.

 

Sportrening er en meget god mental trening for hunden din. Her får de virkelig bruke hodet sitt!

Dette vil du merke ved at hunden ofte blir mer sliten av å trene spor i 30 minutter enn å spasere en 2 timers tur i skogen.

 

Enkelt utstyr:

Du behøver ikke å investere store penger for å gå spor med din hund. Det anbefales at man benytter eget sporutstyr hver gang man skal ut å gå spor med hunden. Ett Whippethalsbånd kan anbefales til de små hundene. På de som er noe større anbefales det at man benytter en godt tilpasset sporsele. Invester gjerne litt penger også i en god sporline. Det finnes flere varianter på markedet, men to som virkelig kan anbefales er den gule ”svenskelina” eller ei god lærline. Velger man en lærline er det viktig at man setter den inn med litt olje eller annen impregnering slik at den blir myk og smidig. Om man gjør det til en vane at man alltid bruker det samme utstyret når man skal gå blodspor med sin hund, forstår den etter hvert att "nå skal jeg ut å trene spor".

 

Sporlina bør ikke være for lang, da blir den bare i veien. Den ideelle lengden til en dachshund kan være 5-8 meter med line.  Venn deg gjerne til å gå bruke hele lina, ved å variere å gå langt bak hunden. Det kan ofte være lettere å lese hunden på litt avstand, og den får litt mer "arbeidsrom". 

 

Velg ei line som er god å holde i, og som glir lett i terrenget.

Den må være fri for løkker og knuter.

Du får kjøpt sporliner bl.a. på Felleskjøpet og i de fleste dyrebutikker.

Lykke til med en spennende trening- og prøveform for din hund!

Skulle du ha noen spørsmål, eller ønsker mer informasjon - ta kontakt med styret i klubben.

Oslo og Omegn DHK arrangerer hvert år 2 ordinære og flere bevegelige prøver, så ta kontakt når du føler deg klar for å prøve.

 

Denne artikkel er sammensatt av flere gode artikler om faget.

 

Fra vårt sporkurs i 2010